Heisann! Dette er en liten side om et vakkert dyr jeg er veldig glad i.
Nemlig, Pandaen! 

Helt siden jeg var en bitteliten knert har jeg vært betatt av pandaen!
Det at jeg egentlig skulle hete Pand-Ine sier jo litt.....

Jeg husker veldig godt den første bamsen jeg ble glad i. 
Det var en stooooor pandabamse jeg vant på Tusenfryd da det var dyrehage der.
 Jeg husker såklart ikke at jeg vant den, men jeg husker alle de 
koselige stundene jeg hadde med den senere!
Den var så stor at jeg kunne klatre på den, og jeg husker jeg latet
som om den var ekte, og at den bare var min lille hemmelighet....
Men etter en stund ble den gjemt unna på loftet, og gjensynsgleden
fikk jeg først oppleve som 12 åring, da vi skulle flytte fra Grunerløkka, 
og ryddet på loftet. 
Der, innerst i hjørnet, satt min kjære, store kosepanda og så på meg 
med glittrende øyne....
Jeg ville sååå gjerne beholde den, men NEI..... den var så musespist 
at vi måtte hive den.... 
Jeg angrer ennå på at mamma fikk bestemme det...
 Jeg var jo så glad i den! 
Men jeg håper den har det fint... Litt fint hvertfall, der den er i dag.....

Kjempepanda!!

Høyde: 1,5 meter når den står på bakbeina.
Vekt: Opptil 160 kg.
Vaner: Lever alene
Føde: Hovedsakelig bambus, men også bær, frukt, blomster, sopp, gress, bark og av og til fugleegg.

Føde
Selv om kjempepandaen tilhører rovdyrene, eter den nesten utelukkende stilker blad og skudd av bambus. 
Bambus er relativt næringsfattig sammenlignet med kjøtt. 
Pandaen må derfor ete 10-20 kg bambus om dagen for å få tilstrekkelig med næring. 
Dietten spes på med andre planter og fugleegg. 
Det hender også at små pattedyr, som for eksempel bambusrotter, inngår i kostholdet. 

Kjempepandaen ser dårlig, men den er ikke avhengig av synet for å finne mat.

Forplantning
I paringstiden treffes de vanligvis enslige kjempepandaene en kort tid.
Fem måneder etter paringen blir det født en unge i et hi bygd av bambus. 
Det er meget sjelden at det blir født tvillinger. Dersom det skjer dør sannsynligvis den ene ungen. 
I likhet med bjørnunger erpandaungen liten ved fødselen. Den nyfødte ungen er bare 15 cm lang og veier kun 100 gram. 
Den er nesten helt naken, blind og hjelpeløs. 
Ungen blir hos moren i 18 måneder, da er den selvstendig nok til å opprette sitt eget revir.

Vaner
Kjempepandaen er en enstøing. 
Halvparten av døgnet går med til å ete, resten hviler den. 
Pandaen er en dyktig klatrer, men klatrer nesten bare når den blir truet av rovdyr, som for eksempel brunbjørn, leopard eller villhund. 
Da klatrer den opp i et tre og sitter der til faren er over.
Det virker ikke som om pandaen har noe spesielt sted der den hviler, den legger seg ned der det passer og finner det godt å ta en hvil.
Sikten i bambusskogen er meget begrenset, men det finnes «tunneller» der pandaen kan bevege seg raskt og stille.
Kjempepandaen lever i kalde og fuktige områder. Pelsen er tykk og mer eller mindre vanntett. 
Derfor klarer pandaen seg under slike forhold.